Artificial Intelligence, AI, kunstig intelligens, maskinlæring - kjært barn har mange navn.
Vi liker å kalle det maskinlæring, fordi det er det det er. Man lærer en datamaskin å gjenkjenne tilstander, f.eks sykdommer eller forverring av sykdommer. På denne måten kan man etter hvert være istand til å forutsi om en potensiell sykdom er i ferd med å utvikle seg.
Forutsetningen for å kunne lære datamaskiner å gjenkjenne sykdommer er «høsting» av store mengder data. Å måle blodtrykk noen ganger om dagen er ikke nok. Omsyn benytter seg av sensorer som registrerer data en gang i sekundet. Vår sengesensor gjør fire ulike målinger en gang per sekund så lenge man ligger i sengen. Det betyr at i løpet av en natt på 8 timer utføres 115 200 målinger. I løpet av den første måneden med sengesensor vil den ha gjort 3 456 000 målinger. Dette er bakgrunnen for at disse dataene egner seg for maskinlæring. I løpet av noen netter har datamaskinen lært seg pasienten å kjenne, og senere endringer vil man dermed kunne oppdage og varsle om.
Når sykdommer diagnostiseres gjøres dette ved å sette sammen subjektive symptomer og objektive målinger. Hvis man for eksempel har vondt i brystet med utstråling til venstre arm, kan det gi mistanke om hjerteinfarkt. Gjør man i tillegg en objektiv måling av EKG, vil man kunne stille diagnosen. Diagnoser forutsetter (som regel) at man har opplevd symptomer - f.eks brystsmerter. Men hva skjer før symptomene oppstår?
Kroppen vår har en stor evne til å kompensere for belastninger. Vi utsettes daglig for påkjenninger som kroppen kompenserer for uten at vi er bevisst at den gjør det. Det er først når kroppen ikke lenger kan kompensere at vi merker det i form av symptomer - f.eks tung pust. Man kan sammenligne sykdom med å falle utfor et stup. Når symptomene oppstår er man allerede utfor kanten, og behandling har som formål å trekke deg opp igjen.
Men hva skjer før du faller utfor, hva skjer før du får symptomer? Dette kan vi nå begynne å få innsikt i ved hjelp av maskinlæring. Ved å følge deg med Omsyns sengesensor hver natt, kan vi oppdage endringer før det resulterer i symptomer og sykdom. Dette vil gi oss mulighet til å forebygge og behandle sykdom på et mye tidligere tidspunkt enn før.
I årene som kommer vil vi få ny innsikt i hvilke endringer som oppstår i kroppen før vi får symptomer, og det vil sannsynligvis endre den tradisjonelle oppfatningen av sykdom og forebygging. Grensene mellom hva som er sykdom og hva som er forebygging vil hviskes ut. Samtidig vil det gi oss nye muligheter til selv å ta ansvar for egen helse og forhindre at sykdom får utvikle seg.