Sengesensoren redder liv

Leder for legevakten i Lillestrøm uttalte den 17. mars til VG at sengesensoren de bruker på pasienter med COVID-19 hittil har reddet 5 liv.

Legevakten i Lillestrøm er en av legevaktene som deltar i forskningsprosjektet med COVID-19 pasienter, ledet av Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS), hvor Omsyns sensorer er i bruk. Pasientene overvåkes fra Omsyns responssenter 24/7.

Hvordan virker sengesensoren?

Når hjertet pumper blod ut i hovedpulsåren Aorta, oppstår det vibrasjoner som forplanter seg gjennom kroppen, og videre til sengen man ligger i eller stolen man sitter i. Omsyns sensor registrerer vibrasjonene i sengen eller stolen. Sensoren er en såkalt Ballistokardiografisk sensor og er produsert på Tau utenfor Stavanger etter spesifikasjoner fra Omsyn. Sensoren sender data en gang i sekundet. Gjennom en natt blir dette så mye data at det kan brukes til maskinlæring eller Kunstig Intelligens. Sensor data brukes til å gjenkjenne sykdom, forutsi forverringer og dermed er den et viktig bidrag til å forebygge sykdom - og til å redde liv!

Tilbud til privatpersoner

Omsyn kommer nå med tilbud til privatpersoner. Det kan være til seg selv, eller de som ønsker å føre tilsyn med en pårørende. Det kan for eksempel være situasjoner hvor man ikke fyller kravet for å følges opp av de kommunale tjenester, men hvor pårørende ønsker en ekstra sikkerhet. Pårørende kan velge å følge brukeren selv. Om man ønsker kan Omsyns responssenter - OmsynHjelp - gjennomføre tilsynet hele, eller deler, av tiden.

OmsynBl;nk - Skreddersydd videokommunikasjon

I 2020 lanserte vi OmsynBlink - et lukket, kryptert videokonsultasjonssystem for de med kognitive eller motoriske utfordringer. OmsynBlink er superenkelt uten annen funksjonalitet enn å sikre videokommunikasjon mellom bruker og behandler evt pårørende. Stavanger kommune har nå 55 enheter ute hos brukere.

I 2021 vil systemet videreutvikles til å satse på skreddersydde løsninger for den enkelte kunde. Med utgangspunkt i den enkle løsningen kan systemet tilpasses brukeres funksjonsnivå, hvem som skal få tilgang til systemet og hvordan det skal brukes. For eksempel kan det settes opp til å svare innkommende samtaler automatisk hvis bruker ikke er i stand til å betjene det enkle systemet. OmsynBlink kan med fordel kombineres med en eller flere av Omsyns andre tilsynstjenester.

Omsyn satte ny rekord med 60 millioner målinger i desember

Coronaviruset (SARS-CoV-2) preget verden i 2020 med 1
million døde og 34 millioner syke. Dette har satt
helsevesenet i alle land på prøve, og selv om vaksiner nå
rulles ut, vil erfaringene fra COVID19 pandemien prege
helseplanleggingen i årene som kommer.

Omsyn har vært involvert i pasientbehandling av COVID19
pasienter helt siden tidlig i mars 2020. Både gjennom brukere i
kommuner som har Omsyns tilsynssystemer og som har vært
smittet med viruset, og spesielt gjennom forskningsprosjektet
om hjemmebehandling av pasienter med COVID19 i
samarbeid med Universitetet i Oslo.

I desember satt vi ny rekord i automatisk «innhøsting» av
data fra vår sengesensor. 60 millioner målinger ble lastet
inn og analysert. Denne store mengden data gir oss
anledning til å gjøre kvalitative vurderinger av
sykdomsforløp.

Covid-19 pandemien er fortsatt en utfordring for helsevesenet

44 % av alle pasienter som legges inn på sykehus med Covid-19 har hjerterytme forstyrrelser.

Omsyns sengesensor kan varsle om endringer i hjertefrekvens og respirasjonsfrekvens mens pasienter sover.

Covid-19 sykdommen kan ramme alle vev og organer i kroppen. Mest kjent er at viruset kan angripe lungene med påfølgende reduksjon i surstoff innhold i blod. Fordi disse pasientene er utsatt for «Silent Hypoxia» kan dette være vanskelig å avdekke tidlig. Tradisjonelt har Pulsoksimeter målinger vært det som har avdekket denne tilstanden. Vår erfaring er at sengesensoravlesninger med økende respirasjons frekvens er et tidligere tegn på utvikling av lungeskade fordi rask respirasjonsfrekvens er en kompensasjons mekanisme ved lave surstoff verdier i blodet.

Mindre kjent er at Covid-19 pasienter også er utsatt for å få forstyrrelser i hjerterytmen. En undersøkelse offentliggjort i det kjente medisinske tidsskriftet JAMA  har vist at 40% av alle innlagte pasienter med Covid-19 hadde forstyrrelser i hjerterytmen (1). Slike forstyrrelser i hjertet kan oppstå  uten lunge forandringer eller hypoksi (2). Sannsynligvis fordi viruset har angrepet hjertet direkte og forårsaket betennelse i hjertemuskulaturen. Forstyrrelser i hjerterytmen kan være livstruende og det er viktig å oppdage tidlig.
 
Sengesensorens registreringer kan gi mistanke om slike forstyrrelser i hjerterytmen, og kan brukes til å identifisere hvilke pasienter som bør få tilleggs undersøkelser.

Coronapandemien er langt fra over - les hvordan Omsyn kan bidra

Omsyn er et verktøy for avstandsoppfølging av pasienter med Covid-19. Målet er å identifisere, forutsi og forebygge sykdom - uten å utsette pasienter eller helsepersonell for smitte.

Ved å kombinere en rekke medisinske sensorer kan OmsynHeim gjennomføre avanserte medisinske målinger på pasienter som bor hjemme uten at de behøver å få besøk av helsepersonell eller hjelpere. Ved å kombinere en rekke medisinske sensorer kan OmsynHeim gjennomføre avanserte medisinske målinger på pasienter som bor hjemme uten at de behøver å få besøk av helsepersonell eller hjelpere.

Omsyn og forskning

Omsyn deltar per i dag i to forsknings prosjekter. Ett prosjekt knyttet til bruk av våre sensorer på pasienter med påvist Covid-19, og som skal behandles hjemme. Dette er et prosjekt som gjennomføres i samarbeid med NAKOS, Universitetet i Bilbao og Universitetet i Lund. Prosjektet er åpent for å ta imot pasienter som har fått påvist Covid-19 fra alle kommuner i Norge. Prosjektets tittel er: 

«Sensor based vital signs monitoring of patients with clinical manifestation of Covid 19 disease during home isolation, a randomized feasibility study»

Det andre prosjektet er det beskrevet over og hvor ulike ballistokardiografiske sensorer skal testes i en prehospital setting. Dette er også et forskningsprosjekt ledet av NAKOS:

«Improved and simplified monitoring of critical hemodynamic function with a Ballistocardiographic piezoelectric biosensor during emergency medicine cases, a prehospital observational feasibility study»

Omsyns sensorer spiller en nøkkelrolle i et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo

Kan man stole på at en liten brikke plassert på sengerammen, eller på stolen registrerer pålitelige vitale medisinske data til den som sitter eller ligger der?

Pasienten på båren har et virvar av ledninger koblet til to skjermer og en PC som er festet til båren. Kurver flimrer over skjermene mens en lege og en paramedic følger nøye med idet ambulansen kjører en runde rundt på Ullevål sykehus.

“Pasienten” er en frisk forsøksperson, legen og paramedic er en del av et team som forsker på bruken av sensorer som Omsyn tilbyr. Under båremadrassen ligger en liten brikke på størrelse med en fyrstikkeske. Dette er Omsyns nye sengesensor. Kan signalene denne sender være pålitelige? Det er dette forskerne skal etterprøve.

Omsyn er det eneste selskapet som tilbyr Ballistokardiografiske sensorer i Skandinavia idag. Dette er sensorer som måler vitale data som puls og respirasjon uten å være nær pasienten. “Teknologien åpner for en rekke nye muligheter og som kan revolusjonere tilsyn av pasienter på avstand” sier Vidar Arnulf, daglig leder og medisinsk ansvarlig.

I tiden som kommer planlegger vi å lansere en rekke nye tjenester knyttet til bl.a. denne type sensorer. For hjemmetjenesten betyr det at man kan ha tilsyn med pasienter eller brukere på en helt annen måte enn før. Mens den tradisjonelle velferdsteknologiske løsninger har dreid seg om trygghetsskapende teknologier i form av alarmtjenester, er Omsyns tjenester og teknologier knyttet til helse. Våre tjenester er kombinerer trygghet i form av tilsyn med helseteknologi som som har som målsetting å gjenkjenne sykdom, forutse forverringer og dermed bidra til å forebygge sykdom.

I denne sammenhengen er en liten brikke plassert under en båremadrass og nøye observert av forskere ved NAKOS (Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin), et viktig ledd i arbeidet med å levere morgendagens helsetjenester.

Omsyn er kåret til ett av verdens 20 mest innovative telemedisinske selskaper Kan kommuner i Norge dra nytte av denne teknologien?

Omsyn er kåret til et av verdens 20 mest innovative telemedisin-selskaper i 2020 av det amerikanske magasinet «Technology Innovators». I siste nummer av magasinet er Vidar Arnulf som er daglig leder for Norsk Telemedisin intervjuet: https://www.technology-innovators.com/omsyn/.

«Det var like mye overraskende som inspirerende at Omsyn fra Norsk Telemedisin er nevnt som et av verdens 20 mest innovative selskaper i 2020», sier Vidar Arnulf. «Jeg tror det er vår satsing på ballistocardiografiske sensorer, og de mulighetene dette åpner for innen medisinen, som har gjort at vi har blitt lagt merke til. Ikke minst de erfaringene vi har gjort i forbindelse med forskningsprosjektet knyttet til Covid-19, har vist hvilket potensiale som ligger i denne teknologien. Idag er wareables som pulsklokker etc vanlig.

"Vår teknologi har vist at det like gjerne kan være stolen eller sengen din som kan overvåke din helse. De sensorene vi er med på å utvikle er slike som måler vitale tegn uten å være nær personen de overvåker,» sier Arnulf og fortsetter: «Telemedisin er et vidt felt som åpner for et mangfold av teknologiske løsninger. Det åpner muligheter for at små lokale selskap kan spille en rolle i en global industri. Det teknologiske mangfoldet åpner for et enda større geografisk mangfold. Dette geografiske mangfoldet kan føre til et skifte av teknologisk innovasjon fra tradisjonelle «techno-hubs» som ex Silicon Valley, til steder man til vanlig ikke assosierer med High Tech innovasjon. Som for eksempel at et lite norsk selskap med kontor i et gammelt varehus på brygga i Stavanger havn, pekes på som et av verdens 20 mest innovative telemedisin selskaper i 2020.»

OmsynHeim har et stort potensiale for innsparinger i kommunenes budsjetter

En av de vanligste spørsmålene vi blir utfordret på når vi selger OmsynHeim, er hvordan kan kommunen forsvare kostnaden med å gå til anskaffelse av OmsynHeim.

Spørsmålet er ofte vanskelig å besvare fordi alle kommuner har ulik profiler på sine hjemmetjenester. For eksempel er forholdet mellom hvor mange man har hjemmetilsyn med, og hvor mange som er innlagt på sykehjem varierende fra kommune til kommune. Ikke minst er avstand et viktig parameter. Hvor mye tid brukes i bil i forhold til tid hos bruker. Bruker de varme hender mer tid på å holde i kalde ratt enn å hjelpe eldre i sine hjem?

Omsyn har nå laget en kalkulator som tar hensyn til en rekke slike forhold for å komme frem til de økonomiske effektene av OmsynHeim. Tabellen under tar utgangspunkt i en tenkt kommune med følgende forutsetninger:

Kommunen gjør 50 hjemmebesøk per døgn. Hjemmesykepleier tilbringer i gjennomsnitt 20 minutter hos bruker (reisetid er ikke medregnet), gjennomsnittlig kjører sykepleier 15 km per besøk (tur-retur), og kjører i gjennomsnitt 50 km/time. Bensinforbruk er 0,5 liter per mil. Bensinen koster 14 kr per liter, og vedlikehold av bil koster 1,74kr per km. Alle besøk gjennomføres med bil.

Maskinlæring og utvidelse av diagnosebegrepet

Artificial Intelligence, AI, kunstig intelligens, maskinlæring - kjært barn har mange navn.

Vi liker å kalle det maskinlæring, fordi det er det det er. Man lærer en datamaskin å gjenkjenne tilstander, f.eks sykdommer eller forverring av sykdommer. På denne måten kan man etter hvert være istand til å forutsi om en potensiell sykdom er i ferd med å utvikle seg.

Forutsetningen for å kunne lære datamaskiner å gjenkjenne sykdommer er «høsting» av store mengder data. Å måle blodtrykk noen ganger om dagen er ikke nok. Omsyn benytter seg av sensorer som registrerer data en gang i sekundet. Vår sengesensor gjør fire ulike målinger en gang per sekund så lenge man ligger i sengen. Det betyr at i løpet av en natt på 8 timer utføres 115 200 målinger. I løpet av den første måneden med sengesensor vil den ha gjort 3 456 000 målinger. Dette er bakgrunnen for at disse dataene egner seg for maskinlæring. I løpet av noen netter har datamaskinen lært seg pasienten å kjenne, og senere endringer vil man dermed kunne oppdage og varsle om.

Når sykdommer diagnostiseres gjøres dette ved å sette sammen subjektive symptomer og objektive målinger. Hvis man for eksempel har vondt i brystet med utstråling til venstre arm, kan det gi mistanke om hjerteinfarkt. Gjør man i tillegg en objektiv måling av EKG, vil man kunne stille diagnosen. Diagnoser forutsetter (som regel) at man har opplevd symptomer - f.eks brystsmerter. Men hva skjer før symptomene oppstår?

Kroppen vår har en stor evne til å kompensere for belastninger. Vi utsettes daglig for påkjenninger som kroppen kompenserer for uten at vi er bevisst at den gjør det. Det er først når kroppen ikke lenger kan kompensere at vi merker det i form av symptomer - f.eks tung pust. Man kan sammenligne sykdom med å falle utfor et stup. Når symptomene oppstår er man allerede utfor kanten, og behandling har som formål å trekke deg opp igjen.

Men hva skjer før du faller utfor, hva skjer før du får symptomer? Dette kan vi nå begynne å få innsikt i ved hjelp av maskinlæring. Ved å følge deg med Omsyns sengesensor hver natt, kan vi oppdage endringer før det resulterer i symptomer og sykdom. Dette vil gi oss mulighet til å forebygge og behandle sykdom på et mye tidligere tidspunkt enn før.

I årene som kommer vil vi få ny innsikt i hvilke endringer som oppstår i kroppen før vi får symptomer, og det vil sannsynligvis endre den tradisjonelle oppfatningen av sykdom og forebygging. Grensene mellom hva som er sykdom og hva som er forebygging vil hviskes ut. Samtidig vil det gi oss nye muligheter til selv å ta ansvar for egen helse og forhindre at sykdom får utvikle seg.

Omsyn lanserer nå en ny intuitiv videoløsning for hjemmetjenesten: OmsynBl;nk

OmsynBl;nk knytter hjemmesykepleien, bruker, pårørende og lege sammen i et lukket og kryptert videokonferansesystem. OmsynBl;nk har en rekke funksjoner og kan skreddersys den enkelte bruker.

Hver bruker får et eget nettbrett låst til OmsynBl;nk appen. Brukerens profil knyttes til utvalgte personer som skal kunne kontakte bruker, dette kan være hjemmetjenesten, fastlege, legevakt, sykehjem eller pårørende. Det er kun disse som kan bruke systemet. Ved oppringing til bruker kommer det både lyd- og lyssignal som varsler om innkommende samtale. Bruker kan da velge å avvise samtalen eller motta den ved hjelp av store felt på skjermen. Dersom bruker av ulike årsaker ikke er i stand til å avvise eller akseptere innkommende samtale, vil kamera automatisk åpne seg etter noen sekunder.

Men kan ringe inn eller motta samtaler fra OmsynBl;nk på både mobil, nettbrett eller PC - forutsatt at man er autorisert for det.
Spesielt for OmsynBl;ink er at sensordata kan vises direkte i skjermbildet under en samtale. Dette gjør at helsepersonell raskt kan få en oversikt over måleresultater samtidig som man snakker med brukeren.

Omsyn Heim og Covid-19 De usynlige symptomene

Koronasykdommens to ansikter
Ettersom vi får mer og mer erfaring fra koronapandemien blir det tydelig at sykdomsforløpet kan ha svært forskjellig forløp, fra de som er nesten uten symptomer til de som havner på intensivavdelinger i respirator med dødelige lungesvikt.
Erfaringene fra ambulansetjenester og intensivavdelinger er at de som havner på respirator nesten alle kom for sent til sykehus, de oppfattet ikke selv at de var så syke som de var.
Utfordringen blir altså å finne dem som ligger an til å få den alvorlige lungebetennelsen som Covid-19 skaper - og finne dem tidlig.
Vanskeligheten består i at pasientene selv ikke oppdager hva som er i ferd med å skje. Årsaken er at lungebetennelsen som Covid-19 skaper forårsaker et fenomen som heter «Silent Hypoxia» eller «umerkelig surstoffmangel» på norsk.

Kommer Covid-19 viruset ned i lungene angriper de blant annet de cellene som produserer et stoff som heter surfactant. Surfactant sørger for at lungeblærene, alveolene, ikke faller sammen.
Ved en Covid-19 lungebetennelse, vil alveolene i starten dels falle sammen dels fylles med væske. Dermed vil lungenes evne til å ta opp surstoff reduseres og surstoffmengden i blodet vil gå ned.
Samtidig opprettholdes lungenes evne til å utskillelse karbondioksid, og CO2 nivået i blodet fortsetter å være normalt. Det er dette som gjør tilstanden farlig. Det er opphopning av CO2 i blodet som får oss til å føle åndenød, ikke lavt surstoffinnhold. I starten vil vi defor føle oss friskere enn vi er, og unnlate å ta kontakt med helsetjenesten. Vi forstår ikke at vi er så syke som vi egentlig er!
Hvordan kan vi identifisere de pasientene som er i ferd med å utvikle «Silent Hypoxia» når pasienten selv ikke merker det? Det er to sikre tegn:

1. Respirasjonsfrekvensen øker

2. Surstoffmetningen i blodet faller

De færreste er seg bevisst sin egen respirasjonsfrekvens, og ikke mange har et pulsoksymeter som måler surstoffinnholdet i blodet.

Omsyn Heim

Omsyn Heim’s sengesensor registrerer respirasjonsfrekvens kontinuerlig så lenge en bruker ligger i senga. Ved tegn på økt respirasjon gis et varsel, og pasienten kan måle surstoffinnholdet i blodet med et medfølgende pulsoksymeter. Både pasienter som bor hjemme eller på sykehjem, og som har fått påvist smitte med koronaviruset, bør følges med på, og en sengesensor som tidlig kan avkrefte eller bekrefte om pasienten virkelig holder på å utvikle lungebetennelse kan være avgjørende.


Kunstig Intelligens
Omsyn bruker kunstig intelligens til å varsle om pasienter som holder på å utvikle sykdom. Det er tre anvendelsesområder for kunstig intelligens:

1. Detektere/avdekke sykdomstilstander

2. Predikere/forutsi om sykdom er i ferd med å utvikle seg

3. Helse status - identifisere individuell helsestatus, for senere å avdekke avvik ift denne

I sammenheng med koronapandemien vil Omsyn Heim kunne være et nyttig verktøy for oppfølging av pasienter med påvist Covid-19 smitte.

Omsyn skal i samarbeid med NAKOS gjennomføre et forskningsprosjekt; hjemmemonitorering av COVID-19 pasienter

Prosjektet ledes av NAKOS (Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin) ved OUS og hvor også universitetet i Bilbao, Spania deltar.

“Sensor based vital signs monitoring of patients with clinical manifestation of Covid 19 disease during home isolation, a randomized feasibility study.”

er studien som undersøker nytten ved bruk av aktive og passive sensorer på pasienter som har COVID-19 smitte og som følges i hjemmebehandling. Dette er aldri før gjort i en vitenskapelig studie. 

 Pandemien med COVID-19 har gjort denne studien svært viktig. Omsyn Heim kan automatisere NEWS målinger, samtidig som sengesensor gir kontinuerlig informasjon om puls, respirasjon, pulsvariasjon og relativt slagvolum. Dette er parametre som er nyttige både for prognostisering og generelt tilsyn av pasienter med COVID-19 infeksjon.

 Fordelen ved bruk av Omsyn Heims sengesensor er at den måler fysiologiske parametre uten å være nær pasienten, og uten medvirkning fra hverken pasient eller hjelper. Pandemien med Coronaviruset aktualiserte bruken av disse sensorene siden de ut fra en smittevernsprofil vil kunne ha avgjørende betydning i forhold til å identifisere hvilke pasienter som krever sykehusinnleggelse og hvem som kan fortsette behandling hjemme.

 Studien er lagt opp slik at pasienter som får påvist Coronasmitte, men ikke er så syke at de trenger sykehus innleggelse, vil få tilbud om å være med. De som blir med i studien vil bli delt i to grupper. En gruppe får Omsyn Heim med hjem, den andre gruppen (kontroll gruppen) får ikke Omsyn Heim med hjem, men behandles som vanlig med beskjed om å kontakte lege hvis de får feber eller pusteproblemer. Studien starter en av de første dagene.

Avstandsoppfølging av pasienter i karantene eller isolat pga Corona viruset.

Omsyn Heim er et system for avstandsoppfølging av pasienter basert på aktive og passive sensorer, kamera og algoritmebasert beslutningsstøtte.

• Reduserer antall smittekontakter mellom pasienter/bruker og helsepersonell

• Helsepersonell i karantene kan utføre tilsyn hjemmefra og dermed være en aktiv ressurs - uten å smitte

Effektiv avstands oppfølging av pasienter med OmsynHeim lar helsepersonell følge sykdomsutviklingen til smittede over tid ved hjelp av automatisk «høsting» av vitale data fra passive og aktive sensorer. Endringer i helsetilstand kan dermed raskt oppdages. Systemet krever ingen spesiell installering utover å koble til strøm. I tillegg må det være mobildekning eller installert bredbånd hos pasient.

Brukergrensesnittet «Vaktrommet» gir informasjon om alle måleresultater i sanntid, og er tilgjengelig på PC, nettbrett eller mobiltelefon. «Vaktrommet» er tilgjengelig for både pasient og helsepersonell, og tillater at pasient skriver inn egne symptomer som registreres i en tidsstemplet logg. Dette gjør at pasient kan ha innsyn i og være deltager i eget behandlingsløp. Symptomer kan sammenholdes med fysiologiske målinger fra samme tid.

Kameratilsyn kombinert med varslinger fra sensorer vil kunne redusere behovet for kamera bruk, samtidig som kamera raskt kan bekrefte eller avkrefte om en alarm er reell eller ikke.

 Individualiserte varslinger og automatisert NEWS registreringer (National Early Warning System), vil gi helsepersonell beslutningsstøtte, og hjelpe helsetjenesten i prioriteringsarbeidet i situasjoner med mange pasienter og mangel på personell.

 Siden avstand er uten betydning, vil helsepersonell som er i karantene, men ikke syke, kunne trekkes inn som en ressurs i pasientarbeidet ved at de kan føre tilsyn med pasienter hjemmefra.

 I situasjoner hvor kommuner ikke selv har kapasitet til å ha tilsyn med alle pasienter som skal følges opp hjemme, kan vi også tilby oppfølging 24/7 fra vårt responssenter. Ta kontakt for nærmere opplysning om dette.

 I samarbeid med NAKOS ved OUS planlegger vi nå et forskningsprosjekt knyttet til avstandsoppfølging av pasienter med COVID-19 smitte. Disse skal behandles hjemme med tilsyn av Omsyn Heim.

 All overføring av data er kryptert, og tilgang til Omsyn Heim gjøres med hjelp av tofaktorautentisering. Alle typer tilsyn i pasienters hjem krever informert samtykke fra pasient, eller vedtak fra relevant myndighet.